Siste frist for å levere inn LISTE over innsamlet frø. Frø kan leveres også senere, da en del frø modner sent.
Jeg har også lagt til informasjon om hvordan man samler inn frø skrevet av Svein Arne Berge i innlegget om møtet 18. oktober.
30. september 2012
Korreksjon til innlegget om frømøtet 18. oktober
Etter at jeg skrev innlegget har jeg fått vite at det er:
25. september 2012
Frømøte torsdag 18. oktober kl. 19.00
Nå håper jeg at mange har vært flinke å samle frø i sommer/høst. Vårt møte 18. oktober på Gjennestad er nemlig også siste frist for innlevering av frø. Som vanlig er det Svein Arne Berge som er frøgeneral og takk for det!
Å så stauder er artig….og som Magnar Aspaker sa når han besøkte oss i mars 2011 for å prate om nettopp det: “Sår du stauder selv, har du hagesesong hele året” Og det kan jo være godt å ha noe å pyssle med når vi ikke lenger kan drive med haging ute. For visst er det fantastisk å følge en plante fra et lite tørrt frø til en blomstrende skjønnhet, Jeg mener: hvem skulle vel tro at disse små ulldottene
Man lærer seg å så stauder ved å prøve og feile. Men du verden så lykkelig man blir når man lykkes med noen som ellers er vanskelig å få tak i.
Vi ber om at medlemmer som har levert eller leverer frø på dette møtet viser bilder av sine favoritter fra listen og kanskje tipser litt om hvordan man sår dem. Gi beskjed til Gunnhild på tlf. 952 95 221 om du vil vise bilder.
Det blir også anledning til å spørre og å diskutere forskjellige såmetoder.
Vel møtt!
Tillegg:
INNSAMLING AV FRØ TIL STAUDEKLUBBEN.
Frøgjengen i Staudeklubben gjør en kjempejobb med å lage samleliste, ta imot bestillinger, porsjonere og sende ut frø til Staudeklubbens mange medlemmer. Dersom vi fortsatt ønsker dette tilbudet, er det nødvendig at vi som sender inn frø gjør hva vi kan for å lette frøgjengens arbeid.
Alfabetisk liste over de frøene du sender inn: Legg ved en liste over de frøslagene du har samlet. Listen bør være ordnet alfabetisk. Bruk de latinske navnene. Kjenner du ikke navnet, angi farge og høyde mm. Hver pose må også merkes med navn, og det gjør ingen ting om du legger dem i alfabetisk rekkefølge i en skoeske eller lignende.
Modne frø: Hvis du fjerner frøstanden for tidlig, vil frøet kan hende ikke rekke å modne. Da vil det normalt ikke være spiredyktig. For noen planter er det lett å se om frøene er modne. Frøkapslene åpner seg, og du kan drysse frøene ned i posen/boksen. Slik er det med Digitalis, Campanula, Iris, Aquilegia og mange fler. Legg merke til når frøene endrer farge og blir tørre og harde. Når frøene løsner lett, kan du regne med at de er modne.
Tørt frø: Frøene må være tørre, ellers vil de lett mugne. Bruk papirposer og sørg for at frøene er helt tørre. Tørt frø kan oppbevares i kjøleskapet; men - fremdeles - helst i papir-poser.
Rense frøene: Ønsker du å samle frø fra en prestekrage f.eks., vil du fort skjønne at de hvite kronbladene ikke er noe å putte i frøposen. Men hva med det gule i sentrum? Skrap forsiktig av det ytterste laget med bittesmå, brungule blomster, og du vil få øye på frøemnene som står tett i tett på blomsterbunnen. Nå er det ikke alle frøemner som blir befruktet. Derfor er det en fordel med ytterligere rensing: Kast frøet opp i luften og blås - (det er en fordel å stå ute) eller la vinden gjøre jobben. Befruktede frø er tyngre og vil falle ned, mens bøsset blåser vekk.
Noen ganger er det ikke til å unngå at du får med deg mye bøss. Da kan det være hensiktsmessig å sikte "blandingen. Det kan brukes tyttebærrenser, dørslag, melsikt og tesiler. Velg redskap etter frøenes størrelse. Målet må være å sende avgårde rent og forhåpentligvis, spiredyktig frø.
Sorter og kunstig framstilte hybrider er i hovedsak ikke frøekte og sorts-/hybrid-navnet tjener da bare som en veiledning om hva som er utgangspunktet for frøsådden. I praksis kan resultatet bli hva som helst ut fra hvilke plantegener som har inngått i utviklingen av nettopp denne sorten/hybriden. Farge og form på blomstene kan variere betydelig. Eksempler: Saxifraga x arendsii (hybridkompleks med S. exarata, S. hypnoides, S. rosacea m. fl.) og Iris x hollandica (kryssning mellom Iris tingitana x Iris xiphium)
Plantenavn: Hvilken plante kan man forvente å se? Et viktig moment som må vurderes er opprinnelsen til planten som frøene stammer fra: For eksempel planten Papaver orientale. Dreier det seg virkelig om villarten, eller en hybrid i Orientale-gruppen? I hagesammenheng mest sansynlig det siste, dersom man ikke har bestilt, og fått, vill-innsamlet frø fra en pålitelig kilde. Det er ikke uvanlig at plantenavn forveksles. Derfor er det viktig å forsøke og verifisere identiteten på planter man aler opp fra frø, og ikke bare godtar det angitte navnet. Etiketter og journaler bør evt. rettes opp.
Det kunne sies mye, mye mer om frøinnsamling; men dette er vel stort sett det viktigste.
Ikke la denne pekefingeren skremme deg fra å samle frø. Ingen bør være denne erfaringen foruten. Man lærer plantene sine mye bedre å kjenne. Alle slags frø er velkomne. Husk også å samle inn frø fra tidlige vårblomster og ikke minst fra dine mer uvanlige planter, juvelene i hagen din, slik at vi også i år kan tilby en variert og rikholdig frøliste.
Å så stauder er artig….og som Magnar Aspaker sa når han besøkte oss i mars 2011 for å prate om nettopp det: “Sår du stauder selv, har du hagesesong hele året” Og det kan jo være godt å ha noe å pyssle med når vi ikke lenger kan drive med haging ute. For visst er det fantastisk å følge en plante fra et lite tørrt frø til en blomstrende skjønnhet, Jeg mener: hvem skulle vel tro at disse små ulldottene
kunne bli til disse skjønne blomstene -------> | ||
Eller disse til de her -------> |
Man lærer seg å så stauder ved å prøve og feile. Men du verden så lykkelig man blir når man lykkes med noen som ellers er vanskelig å få tak i.
Vi ber om at medlemmer som har levert eller leverer frø på dette møtet viser bilder av sine favoritter fra listen og kanskje tipser litt om hvordan man sår dem. Gi beskjed til Gunnhild på tlf. 952 95 221 om du vil vise bilder.
Det blir også anledning til å spørre og å diskutere forskjellige såmetoder.
Vel møtt!
Tillegg:
INNSAMLING AV FRØ TIL STAUDEKLUBBEN.
Frøgjengen i Staudeklubben gjør en kjempejobb med å lage samleliste, ta imot bestillinger, porsjonere og sende ut frø til Staudeklubbens mange medlemmer. Dersom vi fortsatt ønsker dette tilbudet, er det nødvendig at vi som sender inn frø gjør hva vi kan for å lette frøgjengens arbeid.
Alfabetisk liste over de frøene du sender inn: Legg ved en liste over de frøslagene du har samlet. Listen bør være ordnet alfabetisk. Bruk de latinske navnene. Kjenner du ikke navnet, angi farge og høyde mm. Hver pose må også merkes med navn, og det gjør ingen ting om du legger dem i alfabetisk rekkefølge i en skoeske eller lignende.
Modne frø: Hvis du fjerner frøstanden for tidlig, vil frøet kan hende ikke rekke å modne. Da vil det normalt ikke være spiredyktig. For noen planter er det lett å se om frøene er modne. Frøkapslene åpner seg, og du kan drysse frøene ned i posen/boksen. Slik er det med Digitalis, Campanula, Iris, Aquilegia og mange fler. Legg merke til når frøene endrer farge og blir tørre og harde. Når frøene løsner lett, kan du regne med at de er modne.
Tørt frø: Frøene må være tørre, ellers vil de lett mugne. Bruk papirposer og sørg for at frøene er helt tørre. Tørt frø kan oppbevares i kjøleskapet; men - fremdeles - helst i papir-poser.
Rense frøene: Ønsker du å samle frø fra en prestekrage f.eks., vil du fort skjønne at de hvite kronbladene ikke er noe å putte i frøposen. Men hva med det gule i sentrum? Skrap forsiktig av det ytterste laget med bittesmå, brungule blomster, og du vil få øye på frøemnene som står tett i tett på blomsterbunnen. Nå er det ikke alle frøemner som blir befruktet. Derfor er det en fordel med ytterligere rensing: Kast frøet opp i luften og blås - (det er en fordel å stå ute) eller la vinden gjøre jobben. Befruktede frø er tyngre og vil falle ned, mens bøsset blåser vekk.
Noen ganger er det ikke til å unngå at du får med deg mye bøss. Da kan det være hensiktsmessig å sikte "blandingen. Det kan brukes tyttebærrenser, dørslag, melsikt og tesiler. Velg redskap etter frøenes størrelse. Målet må være å sende avgårde rent og forhåpentligvis, spiredyktig frø.
Sorter og kunstig framstilte hybrider er i hovedsak ikke frøekte og sorts-/hybrid-navnet tjener da bare som en veiledning om hva som er utgangspunktet for frøsådden. I praksis kan resultatet bli hva som helst ut fra hvilke plantegener som har inngått i utviklingen av nettopp denne sorten/hybriden. Farge og form på blomstene kan variere betydelig. Eksempler: Saxifraga x arendsii (hybridkompleks med S. exarata, S. hypnoides, S. rosacea m. fl.) og Iris x hollandica (kryssning mellom Iris tingitana x Iris xiphium)
Plantenavn: Hvilken plante kan man forvente å se? Et viktig moment som må vurderes er opprinnelsen til planten som frøene stammer fra: For eksempel planten Papaver orientale. Dreier det seg virkelig om villarten, eller en hybrid i Orientale-gruppen? I hagesammenheng mest sansynlig det siste, dersom man ikke har bestilt, og fått, vill-innsamlet frø fra en pålitelig kilde. Det er ikke uvanlig at plantenavn forveksles. Derfor er det viktig å forsøke og verifisere identiteten på planter man aler opp fra frø, og ikke bare godtar det angitte navnet. Etiketter og journaler bør evt. rettes opp.
Det kunne sies mye, mye mer om frøinnsamling; men dette er vel stort sett det viktigste.
Ikke la denne pekefingeren skremme deg fra å samle frø. Ingen bør være denne erfaringen foruten. Man lærer plantene sine mye bedre å kjenne. Alle slags frø er velkomne. Husk også å samle inn frø fra tidlige vårblomster og ikke minst fra dine mer uvanlige planter, juvelene i hagen din, slik at vi også i år kan tilby en variert og rikholdig frøliste.
1. september 2012
Lysimachia clethroides- Hvit Fredløs
Ønsker meg en bit av denne planten. Noen som kan hjelpe? Kontakt meg på tlf.: 33 45 92 53 eller ta med en på byttemøtet 4. september. Jeg kommer dit.
Karin Pedersen
Karin Pedersen
Abonner på:
Innlegg (Atom)