Trine Karstensen i Hagen på Knatten

Vinteren holder fortsatt hagen i sitt iskalde grep, men inne er det varmt og godt og drømmen om en ny vår og sommer begynner allerede å vise seg, i form av noen små spirer av Hemerocallis i vinduskarmen. Siden det ikke er stort å gjøre i hagen for tiden, tenkte jeg det kunne være fint å benytte litt tid til å fortelle litt om meg og min hage.

Jeg ble valgt inn i styret i Staudeklubben Vestfold på siste årsmøte og håper jeg kan være med på å gjøre en innsats for nye og gamle medlemmer i de kommende årene.Hagen min ligger på Tassebekkveien i Stokke.

Hagen på Knatten har ikke vært min i så mange år. Vi flyttet inn her senvinteren 2009. Fram til da hadde vi bodd i en, for meg, liten villahage, nesten i Sandefjord sentrum. Spenningen var stor da snøen begynte å smelte. Jovisst hadde jeg sett hagen på høsten, da vi kjøpte huset, men jeg hadde liten oversikt over hva som faktisk var her av planter og hva som måtte til for å få plass til alle plantene som var med på flyttelasset. Selvsagt hadde jeg "ranet" gamlehagen for både store og små planter. Disse stod i kasser, under snøen, mens jeg krysset fingrene for overlevelse, mens vinter ble til vår.
Det viste seg at plantene mine hadde klart vinteren bra og når snøen forsvant åpenbarte det seg ganske mye bar jord i eksisterende bed. Så her var det bare å gå i gang med plantingen. Planlegging og sammenplantinger har aldri vært min sterke side og med så mye som måtte raskt i bakken, for å unngå massedød i vårsola, ble alle forsetter om god planlegging skrinlagt. Det ble nok en gang tilfeldige plasseringer av busker og stauder.

Tomta her er på totalt 5 mål, men kun ca. 2 mål kan karakteriseres som hage. Resten er fjell, trær og kratt og ca. 1 mål hvor gubben har verkstedet sitt. Her har jeg fått på plass et deilig drivhus på ca. 36 kvm. og en "barnehage" bestående av 10-12 pallekarmer med prikleplanter og annet overskudd fra egen hage og frøsådd. Eiendommen er stedvis bratt og kronglete, men samtidig spennende og utfordrende. Sakte men sikkert jobber jeg meg utover og nedover i kanter og skråninger. Selv om jeg innerst inne tenker at det kanskje blir mye å vedlikeholde, klarer jeg ikke la vær å legge planer for de i dag ubeplantede områdene. Veien blir til mens jeg går og målet er IKKE å noen gang bli ferdig med hagen. Den dagen jeg kan sette meg ned og sier at jeg er ferdig, må jeg flytte. Hodet er til enhver tid fullt av drømmer og planer om endringer og utvidelser. Noen er enkle å gjennomføre, mens andre krever litt for mye av både innsats og økonomi, til at de kan gjennomføres med en gang.

Selv om jeg er medlem i Staudeklubben Vestfold, favner hageinteressen mye mer enn bare stauder. I drivhuset overvinter noen hundre planter av Brugmansia, Fuchsia og annet som ikke tåler en normal norsk vinter. Jeg, som mange andre hagemennesker, strever med å mestre begrensningens kunst. Det finnes så mange flotte planter og stadig fler sorter havner på ønskelista, eller innkjøpslista.

På staudefronten er jeg nærmest altetende, men noen planter fenger mer enn andre og nye diller utvikler seg stadig, etterhvert som jeg oppdager og lærer å verdsette de forskjellige egenskapene ved de forskjellige plantene. For få år siden forstod jeg ikke hva som var greia med Hosta. Bladverk og kjedelige blomster, nei det var ikke noe for meg. I dag derimot, har jeg nok mer enn 50 forskjellige Hosta i hagen og ser stadig fler som jeg gjerne skulle hatt.

Hemerocallis oppdaget jeg også for noen år siden. Da gikk det opp for meg at det finnes tusenvis av forskjellige former og farger, og ikke bare de gammeldagse gule og orange. I fjor eller forfjor våknet dermed Hemerocallisdilla for fullt også og mange navnesorter har allerede funnet veien inn i min hage, via import, hagesentre og bytter. Etterhvert som årene går utvider man gjerne horisonten med mer "eksklusive" planter. Cypripedium, Hepatica, Anemoner, Aurikler, Primula, Bregner, Saxifraga og mye annet, finner du også i min hage. Som før nevnt, ikke sirlig sortert og sammenplantet, men stort sett i en salig røre av planter. Jeg har stadig forsetter om å flytte og rydde, men tiden strekker aldri helt til, når nye frø og planter stadig finner veien "til gards".

Har du lyst til å se flere bilder og lese mer om hva jeg driver på med rundt husveggene, kan du klikke deg inn på bloggen min. Hagen på Knatten, hvor jeg skryter litt, viser en del bilder og kommer med noen tips og triks, som kanskje kan være nyttige for flere.

Snart kan vi glede oss over slike skjønnheter i hagen.