Planteportrett

Saxifraga sempervivum forma stenophylla (K.Koch, 1846)
Av Svein A. Berge

Planten jeg vil fortelle om heter Saxifraga sempervivum f. stenophylla, noe norsk navn har jeg ikke sett, men på svensk kalles S. sempervivum for ”vitkantad taklöksbräcka” og formen stenophylla henspeiler på de smale bladene. Saxifraga sempervivum vokser vilt i subalpin til alpin sone, 1600 – 2800 moh, men kan også gå lavere når forholdene ligger til rette for det. Voksested er kalksteinsområder med scree og grasskledte skråninger i sydøst-Europa, på Balkan (Albania, Bulgaria og ”Jugoslavia”), samt i Hellas og Tyrkia. Planten har 6-20 cm høye stengler med 3-5 millimeter store, dyp purpurrøde blomster. Det kan være inntil 20 blomster på hver stengel. Opptil snaut 3 cm store, grågrønne rosetter som består av smale blader 0,8-2,5 millimeter brede. Arten er ganske variabel og det er beskrevet flere former, som f. sempervivum, f. stenophylla, f. alpina og f. minor, men fagfolk er uenige om klassifiseringen. I tillegg er det beskrevet hybridisering med S. stribrnyi (Saxifraga sempervivum x stribrnyi, også kalt S. sibthorpiana). Det fins også flere hagehybrider, som for eksempel ’Afrodite’, ’Zita’ (hvit albinoform), ’Ludmila Subrova’ og ’Waterperry’ (dvergform).

Hos meg vokser planten i et sydvendt steinbed fylt med larvikitt-grus i 10-20 cm dybde. Jeg kalker dette bedet forsiktig tidlig på våren. Planten er innkjøpt fra Sündermann i Tyskland via planteimport fra Blomstervenners Klubb i 2002. Den er fortsatt i full vigør (2010) og blir litt større fra år til år. Blomstrer i april – mai og er like fascinerende hver vår. En trofast steinbedplante som heller ikke er vanskelig å få til fra frø.